STIEN
Det er ingen lykke så stille som den:
i sommerens land
å følge en sti som du aldri har vandret
men likevel kan.
Du møter så mangt som du kjenner igjen,
en verden av minner.
Du ser på hver blomst, her er intet forandret
av alt det du finner.

Da stiger den mildt som et sus i ditt sinn
erindringens sang —
Og hvor du enn kommer, så går du og sier:
Her var jeg en gang.
Ja, stien du går, var i evighet din.
Og duftende blommer
skal lokke deg gjennom de løvrike lier
mot barndommens sommer.

- Arne Paasche Aasen -