Det mørkne mot vinter som lenge skal vare..
En sommar blei borte, en haust e på reis,
og leia e lagt der vi alle må fare
som tvungen turist på et år underveis.
Så fjern og så frostkald står stjern` der ute,
men nærar e lysan der menneskan bor,
som glør gjennom natta fra rimgråe rute
skin perlebands-lenker som lys langs en fjord.
Vi veit at den ætta vi kalle vår eia
i elsk og i armod har kysten bebodd
og tent sine lampe som fyrlys langs leia
tel merke førr folk som har segla og rodd.
Så kom, la oss tenne små lys førr kverandre
som bål mot ei natt på ei vinterkald jord
der frosten skal vike når menneskevarme
får nå gjennom mørke-
som lys langs en fjord.
Utdrag av "Lys langs en fjord"
av Helge Stangnes.
Bildet tok eg igår fra huse her eg bor.
6 kommentarer:
åh.... du milde, sikke da en udsigt du har,
Nydelig bilde! For en utsikt da.
Flott dikt også:)
Klem:)
Så nydelig ... både bilde og tekst :)
For en utsikt du har Merete!! Nydelig!
Et flott dikt også:-)
Klem Laila.
Ja, den utsikta er jo kjent ;) Det er vel Børingen? Ser den herfra også. Nydelig bilde. Har også tatt noen av den vakre solnedgangen vi hade her en dag denne uken. Tenkte å legge ut et av de. Helge Stangnes ' ord er alltid en nytelse å ta til seg. Ha en fin kveld, snuppa!
Nydelig bilde! Og veldig vakre ord.
Klem,
Hanne
Legg inn en kommentar